Mozhgan Tavakolifard

Mozhgan Tavakolifard er en avantgardist med flere baller i lufta enn det man kanskje tenker er mulig. I fjor ble hun utnevnt til en av Norges 50 fremste tech-kvinner av ODA-nettverket, for sin lidenskap for dataforskning, maskinlæring, kunstig intelligens og etikk. Hun har viet de siste fem årene til å skape etiske digitale løsninger til bedriftsutvikling, er gründer av to selskap, og sjonglerer tre lederstillinger i det internasjonale selskapet Accenture. Hvordan har det seg at en tilsynelatende vanlig kvinne i 30-årene greier å balansere tiden sin så effektivt?

Kunsten å tro på seg selv

Da Mozhgan var 10 år gammel, oppdaget hun matematikkens magi. Hun begynte å delta i konkurranser og olympiader, og i tenårene dreide hele hennes liv seg om tall. På universitetet studerte hun dataforskning, og graduerte med en bachelor i programvareutvikling. På denne tiden, tidlig på 2000-tallet, var IT et nokså nytt og ukjent fagfelt – og naturligvis skulle Mozhgans masteroppgave dreie seg om nettopp dette.

– Jeg snublet over et interessant begrep – tillit – og hvordan det hang sammen med det etiske aspektet av internettbruk i en tid da alt var i ferd med å digitaliseres. Da jeg valgte dette som tema til masteroppgaven min, lo veilederen min av meg. Hans ekspertise var grid-databehandling og nettverk, men jeg insisterte på at jeg ville undersøke hva som skjer med etikken i digitaliseringsfasen, selv om det kunne oppfattes som «mykt» sammenlignet med grid, forklarer hun.

Mozhgan begynte å publisere artikler på egenhånd. Da hun til veilederens overraskelse begynte å få oppmerksomhet for arbeidet sitt, ble han litt rundere i kantene. Likevel jobbet Mozhgan for det meste for seg selv, og da hun en dag fant en utløpt stillingsannonse på en Ph.D-stilling på NTNU i Trondheim, tok hun en sjanse og sendte en e-post.

– Det de holdt på med i dataforskningsavdelingen på NTNU, var akkurat det jeg holdt på med. Så da de ringte meg og sa at de gjerne ville se arbeidet mitt, var det en stor selvtillitsboost. På denne tiden bodde jeg i Teheran, og ante ikke hvor Trondheim var. Alt jeg visste om Norge, var at her var det mye olje og laks.

Starte selv, fullføre sammen

Mozhgan har nå bodd i Norge i over 15 år. Hun er bosatt på Bekkestua i Oslo med mann, barn og hund, og jobber i Accenture, et globalt selskap som tilbyr tjenester innen konsultering, teknologi og outsourcing. Her driver Mozhgan med dataforskning og analyse, utvikling av plattformer med anvendt intelligens og etisk kunstig intelligens, og bruk av kunstig intelligens i retail. Det Mozhgan er god på, sier hun, er å starte nye prosjekter.

– Jeg kunne se at markedet for disse tjeneste eksisterte i Norden, men ikke tilbudet. Dermed satte jeg i gang prosjektene, og fikk hjelp til å bygge ut tjenestene. Nøkkelen er å ikke gjøre alt selv, men få hjelp av andre til å muliggjøre prosjektene. Nå drives plattformene våre av etisk AI og et dyktig team som forstår domenet.

Bil uten bremser

For tiden fokuserer Mozhgan på bruk av AI (kunstig intelligens) i retail. Industrien vokser raskt, og data kan brukes til alt fra markedsføring og personalisering til bærekraftsmåling, design og produksjon. Mozhgans plan er å ta et ordentlig dypdykk i bransjen for å forstå dens behov, og dermed dytte utviklingen i en etisk og forsvarlig retning.

– Det hele startet da det begynte å dukke opp tilfeller av AI som hadde gått galt. Store selskap som Amazon og Apple begynte å bruke AI til rekruttering, og maskinene viste seg å være partiske på etnisitet, kjønn og lignende. Det samme kunne skje med folk som søkte om lån og kredittkort der vurderingsprosessen var blitt automatisert. Saken er at maskiner lærer av data, og hvis fortidens data for eksempel er preget av mannlig overrepresentasjon i visse yrker, vil dette reflekteres i fremtiden. En dataforskers oppgave er å finne disse fordommene og endre dem uten å korrumpere. Se for deg en bil som er designet for å kjøre veldig fort, men som ikke har bremser. Man kan ikke klandre bilen dersom det skjer en ulykke. Det man kan gjøre, er å lage bremser så farten kan kontrolleres.

Enkeltindividets påvirkningskraft

For å forebygge partiskhet i digitale løsninger har Mozhgan og Accenture utviklet holistiske rammeverk der alt fra datastyring til algoritmer og designprinsipper blir tatt hensyn til. I Danmark er slike reguleringer en del av lovverket, og Mozhgan forventer den samme utviklingen i Norge innen få år.

– Industrien ble mainstream nokså plutselig, og derfor fikk interessen for og kunnskap om maskinlæring og dataforskning en kraftig økning. Kanskje satte utviklingen en lupe over det etiske aspektet, for det er bare et tidsspørsmål før alle industrier vil bli nødt til å innføre etikk i alle digitaliseringsfaser.

At dagens teknologi kan være et fantastisk hjelpemiddel er ikke til å stikke under en stol, men om disse teknologiske hjelpemidlene alltid gagner forbrukeren, er ikke like sikkert. Vi vet for eksempel at Siri lytter til alt vi sier, slik at vi kan få spesialtilpasset reklame neste gang vi er inne på Facebook eller VG. Heldigvis er det mulig å kontrollere denne utviklingen, ifølge Mozhgan. I dag har mange land, inkludert Norge, egne IT-ministere og regelverk til å passe på at prosjekter, sikkerhet og AI-strategier blir gjennomført i tråd med nasjonale retningslinjer. Det viktigste enkeltindividet kan gjøre for å beskytte seg selv, er å bruke stemmen sin i politiske valgkamper, mener Mozhgan.

– Vi har lite kontroll over personvernforordningen og om vi kan dele vår personlige data eller ikke, men vi har makten til å presse myndighetene, industriene og bedriftene. Dette er noe jeg tenker på når jeg skal stemme ved regjeringsvalg. Valgene dine er stemmesedlene dine, så når du velger å kjøpe noe fra en bedrift, stemmer du også på dens oppsett og verdier.

Med personlig data i lommeboka

Det første selskapet Mozhgan var med å starte, DharmicData, ble lansert i 2015. De hjalp reklameselskap med å bli mer datadrevne, og dermed vokse seg større. Etter to år bestemte Mozhgan seg for å forlate DharmicData. Hun hadde fått en idé som skulle danne grunnlaget for hennes andre selskap, Ipower.Me. Med dette selskapet skulle hun skape et anbudstorg der data skulle kunne brukes som valuta.

– I DharmicData hadde vi problemer med å samle data fra enkeltindivider, fordi disse alltid var annenhånds. Med denne frustrasjonen fikk vi ideen om å spørre folk om datavanene deres direkte, ved hjelp av korte brukerundersøkelser. Det jeg stusset på, var at vi gjorde alt dette for å styrke alle andre enn forbrukeren selv. Industrien er enorm, og dataen er jo vår – så hva med oss? Hvorfor får ikke vi betalt i denne verdikjeden? Hvorfor ikke skape et anbudstorg hvor jeg kan selge mine personlige data?

Intensjonens verdiMed Ipower.Me ønsket hun å snu dette konseptet på hodet. Hun tenkte at dersom oppmerksomheten til folk er verdt så mye penger, hva er da intensjonene deres verdt? – La oss si at jeg skal reise med fly. Siden dataene min er låst til ett flyselskap, får jeg ikke gode tilbud hos andre flyselskap. Da kan jeg ikke bare ta dataene mine og gi dem til et annet selskap – jeg kan i beste fall slette datahistorikken min. Men, fordi jeg har en intensjon om å reise, kan jeg jo selge denne intensjonen, altså mine personlige data, slik at jeg kan få gode tilbud fra flere selskap.

Det har nå gått fem år siden Ipower.Me ble startet, og selv om konseptet ennå ikke er ute på markedet, mener Mozhgan at prosjektet både kan og burde realiseres. Ingen kan si seg uenige i at våre personlige data tilhører oss, og derfor må vi finne en måte å myndiggjøre rettighetene våre på, sier hun. Det som gjenstår nå, er sponsorer som tror på konseptet, entreprenører som brenner for saken, og riktig timing.

– Sånn som markedet fungerer i dag, er det kunden som må være lojal mot leverandøren. Men burde det ikke være omvendt? Lojalitetsprogrammet har vært en markedsstrategi i lang tid, og dersom jeg er en verdifull kunde, burde ikke ulike leverandører kjempe om min intensjon om å kjøpe et produkt eller en tjeneste? Konkurransen er på feil side, og grunnen til at dette har skjedd, er at det er en lang verdikjede med spillere som tjener penger på denne måten. Fjerner man hele denne verdikjeden, kan konsumenten forhandle direkte med leverandørene.

Fokuserer på øyeblikket

Da Mozhgan var tenåring, hadde hun en nøye detaljert plan over hvem hun skulle bli, hva hun skulle jobbe som, og hvor. Hun trodde hun måtte gjøre ting på en viss måte og i en viss rekkefølge for å bli suksessfull. Da hun omsider oppdaget at det er langt flere veier til Rom enn først antatt, sluttet Mozhgan å planlegge langt frem i tid. I stedet begynte hun å fokusere på her og nå. – Jeg prøver å ikke planlegge så mye, men streber heller etter å være til stede i øyeblikket. Målet mitt er, på en måte, det motsatte av et mål. Jeg kom til Norge på grunn av folk jeg fikk god kontakt med, og jeg har alltid valgt jobbene mine på bakgrunn av hvilke mennesker jeg skulle jobbe med. Jeg vil at jobb skal være gøy, og jeg tar bevisste valg som tillater meg i større og større grad å jobbe med det jeg brenner for.

Det kan virke som om hele Mozhgans liv er bygd på nettopp bevissthet. Forpliktelser og interesser er flettet sammen i en symbiotisk livsideologi, og selv om det virker uanstrengt og naturlig nå, har det vært en lang reise.

– Jeg har gjort mange feil, og noen ganger har de vært store. Jeg tror det er en del av livet, og noe man ikke kan unngå. Men, hvis det finnes en rød tråd i livet mitt, så er det at jeg alltid prøver å bevege meg forbi frykten for å gjøre feil. Jeg prøver å alltid gå fremover, og å holde meg nær lidenskapen min. Til tider tar jeg veldig gode valg, og andre ganger tar jeg veldig dårlige – det viktigste er å alltid fortsette å gå.

Den evige dopaminrusen

Motstandsdyktighet er noe av det viktigste Mozhgan kan tenke seg å lære datteren sin. Det å kunne feile og komme seg på beina igjen er en ekstremt nyttig ferdighet, mener hun. Har man i tillegg evnen til å fokusere, har man et godt utgangspunkt for å lære. Dessverre er motstandsdyktighet og konsentrasjonsevne ferdigheter som blir stadig vanskeligere å tilegne seg, særlig for barn og unge, som er online så og si hele tiden. Det skumle med det er det konstante dopaminjaget, sier Mozhgan.

– Det er avhengighetsskapende, og gjør oss veldig utålmodige. I år feiret vi bursdagen til datteren min på Escape Room, og det var veldig gøy, men jeg kunne se frustrasjonen i barnas ansikt. Escape Room er det motsatte av et dopaminkick, fordi det tar tid å løse oppgavene. Min tilnærming er ikke å si nei til digitale verktøy og sosiale medier – fordi nesten alle barn i dag har både smarttelefoner, TikTok og Snapchat. I stedet prøver jeg å holde meg nær og bygge tillit, slik at jeg kan følge med og beskytte datteren min. At hun kommer til å være på nett er ikke til å unngå – jeg kan bare prøve å gi henne de riktige verktøyene til å håndtere ulike utfordringer som vil kunne oppstå.

Det er lett å ikke være nysgjerrig

Det kan påstås at nysgjerrighet er en forutsetning for utvikling, både i en kognitiv, emosjonell og fysisk forstand. Likevel er det lett å ikke være nysgjerrig, og ifølge Mozhgan er dette noe av grunnen til at vi mennesker har en tendens til å leve på autopilot.

– Alt starter med en selv, og man kan finne en løsning på det meste bare man vender blikket innover og stiller seg selv spørsmål. Problemet er at det er vanskelig å plukke opp på kroppens signaler om man ikke er bevisst seg selv. Samfunnet gjør oss numne, og mange vet ikke engang om de er lykkelige. Hvis man kan bevege seg forbi nummenheten og begynne å leve i tråd med hva kroppen forteller en, tror jeg at det kan være lettere å kjenne om man er lykkelig eller ikke, sier hun.

Særlig i lederskap er dette vanskelig å få til, påpeker Mozhgan. Å trene på å lytte, se og kjenne etter når man er i kontakt med andre mennesker er viktig, mener hun, særlig hvis hensikten er å motivere og skape en kollektiv ansvarsfølelse. Men for å skape et kollektiv er det viktig å ta hensyn til mangfold.

– Vi er sosiale dyr, og et av våre primærbehov er å være en del av samfunnet. Da vi levde i stammesamfunn, ville man dø hvis man ble forlatt av stammen sin, og et av aspektene ved å være sosial er å rette seg etter stammens normer. Er det lite mangfold i samfunnet – alle kler seg likt, oppfører seg likt, spiser likt, snakker likt – blir det enda viktigere å ikke skille seg ut. Det er nettopp derfor mangfold er så viktig. Det vi må hjelpe barna våre med, er å danne solide verdigrunnlag slik at de forstår at det å skille seg ut ikke er verdens ende.

Den moderne etterspørselen

På den ene siden er internett et sted hvor vi blir eksponert for mye mangfold, og på en annen side vil algoritmer sørge for at vi blir utsatt for stadig mer ensidig informasjon og spesialtilpasset reklame. Mozhgan forklarer hvorfor dette kan være problematisk.

– Når man blir eksponert for data man liker og ønsker å se, er det også en større sjanse for at man kjøper produkter eller tjenester basert på den samme dataen. Noen ganger tror jeg det er en dårlig idé å gi folk akkurat det de vil ha bare fordi det er lønnsomt, fordi det i noen samfunn lett kan utvikles til å bli ekstremisme. Heldigvis tror jeg ikke det er sånn i Norge – her er folk veldig bevisste, og vi blir oppfordret av myndighetene til å tenke selv.

Denne bevisstheten tror hun kommer av tilgangen på informasjon og den stadige kunnskapsøkningen.

– Selv barneskolebarn har tilgang på hva enn de ønsker å vite. Jeg tror denne tilgangen på informasjon har gitt folk en wake up call – ja, det er gøy å være trendy, for eksempel, men til hvilken pris? Man er blitt mer bevisst på ringvirkningene av valgene sine, og dette er noe industriene har nødt til å rette seg etter. Klarer de ikke det, kan de ikke møte den moderne, bevisste etterspørselen.