Du ser det ikke før du tror det

Menneskerettighets-erklæring § 1 – valgrett

av André Bjerke

Deg er det skjenket en rett til å bli
død eller levende, trell eller fri.

Velg å bli narr eller velg å bli vis,
fugl eller giftslange, ild eller is!

Gjør du deg selv til en gjenstand for salg?
Ingen skal nekte deg retten til valg.

Velger du det som er skjendig og slett,
er det din helligste menneskerett.

Velg om du vil å fornedre deg selv.

Velg din fordervelse. Velg å bli trell!
Hva er din ånd? Er den sverd eller fjær?

Vit at ditt valg har besvart hvem du er.

Du er ansvarlig for den du er blitt.
Du har vært velgeren. Valget var fritt!

Velgerens makt.

Ikke alle valg er like enkle. Noen situasjoner havner vi i som en konsekvens av egne valg, andre som en konsekvens av andres valg. Det ligger mye makt i å velge å være velgeren. Kraften som ligger i å velge perspektiv er enorm, og den kan mestres av alle. Nøkkelen er å ta ansvar for de valgene man faktisk har. Ett eller flere alternative valg er alltid tilgjengelig, selv når man ikke har valgt alternativene selv. Et blikk på historien til Nelson Mandela kan inspirere noen og enhver til å fortsette å kjempe og ikke gi opp, selv når det ser mørkt ut.

Man trenger ikke å være Mandela for å føle seg overveldet av livet noen ganger. Å gjennomskue sine egne fordommer og identifisere egne styrker gir selvinnsikt, og dette er kanskje det aller viktigste fundamentet i det å kunne ta, og leve med, valgene våre. Det er også viktig å huske på at ingen tar gode valg hele tiden. For å vite at du har tatt et godt valg, må du også ta dårlige valg nå og da.

Hvordan lærer vi å ta gode valg i oppveksten? Før i tiden var dette en del av vår moralske opplæring i et relativt homogent kulturelt samfunn. I dag lever vi i et globalt samfunn med mange ulike kulturer og normer. Det finnes ikke like soleklare retningslinjer lenger for hva som er en god beslutning i en gitt situasjon. Enkelte ganger kreves det at vi står for valg vi er overbevist om at er riktige, selv om alle rundt oss dømmer oss for vår beslutning. Dette krever både mot og styrke, som er to av bærebjelkene i et menneskes integritet. Å innrømme og lære av sine egne feil er en styrke, noe startup-kulturen i USA feirer blant annet gjennom konferansen FailCon. Da Bjørgulv Braanen i Klassekampen tok feil om Russlands invasjon i Ukraina tidligere i vår, var overskriften på hans artikkel i Klassekampen i etterpåklokskapens lys «Ja, jeg tok feil». Dersom du tar en feil beslutning basert på ditt valgte verdisyn, er det også lettere å stå i å ha tatt en feil beslutning. Det er derfor til stor hjelp å være bevisst sine egne verdier og bruke dem som beslutningsgrunnlag i livet.

Mange av oss opplever at det noen ganger blir valgt for oss. Eller at det ikke finnes noen andre alternativer enn dette ene alternativet vi står overfor, og som vi kanskje ikke ønsker oss. Der vi er offer for våre omgivelser. Artikkelens overskrift, «Du ser det ikke før du tror det», er en setning som også er brukt i sammenheng med å få øynene opp for urett som begås, og som vi ikke ønsker å tro at skjer. Det som er smertefullt, er vondt å se på. Uavhengig av hva som er ditt utgangspunkt, så handler det om å ta tilbake sitt eget narrativ, sin egen sannhet, med eller uten andres hjelp. Begge deler krever bevissthet, og noen ganger mot.

Når hjernen tar over.

Hjernen påvirker oss mer enn vi kanskje tror, og er litt gjerrig av seg. Den vil til enhver tid spare på kapasitet ved å forenkle, kategorisere, sortere og gruppere informasjon. Slik blir vi mer effektive og intuitivt styrt. Vi tar en rekke snarveier som gjør oss uhyre effektive, og dette vet markedsførere å utnytte. Merkevarebygging er langt på vei bygget på denne mekanismen idet vi læres opp til å legge et sett med assosiasjoner inn i et symbol – en logo – som gjør at vi bygger en emosjonell relasjon til merkevaren over tid. Til slutt tenker vi ikke lenger over at vi er lojale til et merke som kanskje til og med har begynt å irritere oss. Et eksempel på dette er Apple, hvor mange er oppgitt over både prisnivå, ventetider og nytt ekstrautstyr til hvert nytt produkt, men som likevel er tro mot Apple-religionen. I hverdagen er disse snarveiene ofte svært nyttige, men ved andre anledninger er det viktigere at de valgene vi tar, er bra for oss selv eller for andre, altså at de er gjennomtenkte og rasjonelle. Man må ha en god porsjon selvinnsikt og åpenhet for endringer i omgivelsene for å unngå å gå på autopilot. Har man ikke nok av dette, kan det slå over i arroganse og få store konsekvenser når informasjon som ikke bekrefter våre forestillinger, ikke tas hensyn til. Dersom du er deltaker i en gruppe, eller selv er leder, er det derfor viktig å ta grep for å unngå at intuitiv tenkning skal dominere beslutningene i gruppen.

Sterke følelser knyttet til en opplevelse kan påvirke hvordan vi forutsier handlinger i fremtiden. Gode følelser vil gi mot og håp, mens vonde følelser dreper begge deler og fører ofte til passivitet. Grad av mestringsfølelse i en situasjon kan for eksempel styre senere handlinger. Folk med angst vil for eksempel styre unna angstutløsende situasjoner og kan komme til å begrense livet sitt for å unngå ubehag. I boken Tenke, fort og langsomt skriver Daniel Kahneman om hvorfor vi fortsetter å repetere begrensende adferd, og gjenta feil. Han beskriver våre to tankesystemer hvor det ene er intuitivt og følelsesdrevet, og det andre er langsomt, rasjonelt og logisk [se figur].

Overlevelseshjernen styrer livsviktige, ikke viljestyrte, instinktive funksjoner. Kamp, flukt eller underkastelsesreaksjoner igangsettes her, og trigges av sin nabo Emosjonshjernen med amygdala som er kroppens "røykvarsler" eller alarmsystem. Der registreres fare, og signaler sendes lynraskt til overlevelseshjernen hvor automatiserte reaksjoner overtar. Handlingene våre påvirkes av hippocampus (hjernens "bibliotek" og erfaringslager), som knytter nye opplevelser til det vi har opplevd før, og skaper prediksjoner. Logikkhjernen, eller tenkehjernen, må altså kobles på for å ta informerte valg i krevende situasjoner. Dette er den nyeste delen av hjernen vår, og den tar inn og integrerer store mengder informasjon og knytter mening til dette, samt tolker hendelser og forstår dem i en sammenheng. Det gjør at den også er langsommere enn Overlevelseshjernen, og vi må gi den tid til å virke.

Perception is reality.

Psykologisk forskning tyder på at mange av våre beslutninger er fattet før vi egentlig er dem bevisst. Til enhver tid tolkes hva vi står overfor ut ifra vår kunnskap og tidligere erfaringer. Dømmekraften vår påvirkes dermed av minner som blir til holdninger og preferanser, og som igjen danner grunnlaget for hva vi foretrekker og hva vi avviser. Når vi bedømmer en situasjon, kan dette være en kraft som gir oss et godt, eller et mindre godt, utfall i valgsituasjonen. Forskjellen ligger i hvor bevisst vi er vår egen historie og hvordan den har påvirket oss.

Persepsjon er sanseinntrykk eller sanseoppfatninger og den påfølgende tolkningen av disse. Persepsjon innebærer to trinn: at ett eller flere sanseorgan stimuleres, og at denne stimuleringen tolkes og resulterer i en opplevelse. Dette siste trinnet avhenger av våre egne forutsetninger og forventninger [kilde: SNL].

Når vi reagerer på noe noen andre sier eller gjør, er det vår egen historie som reagerer. Reaksjonen er i oss, ikke nødvendigvis i den andre, og det er ingen automatikk i at andre har samme reaksjon som oss på situasjonen som oppstår. Uttrykket «På seg selv kjenner man ingen andre» er en sannhet med modifikasjoner, men understreker et viktig poeng: Det som irriterer oss ved andre, kan lære oss noe om oss selv. Du har kanskje opplevd å reagere på en venn eller kollega sin oppførsel, samtidig som andre ikke reagerer i det hele tatt? Ikke så rart, siden reaksjonen din handler om deg selv og ikke nødvendigvis om adferden til den som trigger deg. I terapirommet kalles dette også for speilinger, når andre speiler deler av oss selv eller vår historie som vi reagerer på. Det er altså ikke den aktuelle situasjonen vi reagerer på, men vår egen historie spilt på ny foran øynene våre av denne tilfeldige personen. Vi ser oss selv i de rundt oss, og projiserer vår egen historie på dem, akkurat som en film blir projisert på et lerret. Ingen av oss har et blankt lerret, hvilket også betyr at det ikke alltid er nødvendig å ta andres reaksjoner personlig.

Narr eller vis?

Hva kan vi så bruke denne kunnskapen til? Jo, gjennom å være bevisst på vårt eget persepsjonslerret i kombinasjon med kunnskap om hvordan hjernen vår står klar til å gå på autopilot i kamp- eller fluktmodus, kan vi forstå vår egen reaksjon lettere. Dermed kan vi bestemme oss for hvordan vi vil ta tak i situasjonen uten å være offer for den. Forskningen på dette området er ganske nedslående fordi det viser seg at det vi tror er veloverveide valg, også i viktige beslutninger, i virkeligheten er påvirket av tidligere erfaringer, holdninger, fordommer, stereotypier og følelser. Er du en person med ansvar for andre, er dette svært viktig å være seg bevisst.

Det er ikke alle beslutninger som handler om reaktive situasjoner. Ofte får vi muligheter, eller bare ordinære valgsituasjoner i livet, som krever at vi tar valg som blir mer eller mindre viktige for oss fremover. Dersom det er sant at valgene vi tar, skaper det livet vi lever, så er det like viktig å vite hvordan disse valgene tas på en bevisst måte. Vi tar daglig mange valg uten engang å tenke over at vi faktisk «tar» et valg. Dette gjelder alle de vaner og uvaner vi har, enten de er tankemønstre eller handlingsmønstre. Disse mønstrene er mer eller mindre automatiserte og krever svært få ressurser. Enkelte vaner kan være gode og gjøre oss effektive, mens andre kan være lite hensiktsmessige og stjeler tid og energi fra det vi egentlig ønsker å befatte oss med. Vi kan ha mye å tjene på å bli mer bevisste på slike mikrovalg.

Påvirkning og ekkokamre.

Vi tar daglig mange mikrovalg i vår omgang med sosiale medier, og mange av dem etterlater oss med nummenhet og negativ selvfølelse. Belønningsmekanismene i hjernen vår fråtser i algoritmene som mediegigantene designer, slik at avhengighetsfaktoren blir høy. Enten vi bruker de sosiale plattformene våre til å lytte til andre eller snakke selv, så er hele vår sosiale orientering mer og mer vevd rundt oss selv og vårt eget ekkokammer. Lenda Lindgren reflekterer godt rundt dette i sin bok «Ekko», hvor hun gjenforteller historien om Ekko og Narcissus i lys av nettopp sosiale medier. Hun refererer til Ekko i lys av alle kopistene i sosiale medier, og med tanke på hvordan de store teknologigigantene påvirker oss. Et godt eksempel er det amerikanske valget for noen år tilbake, som bidro til skandalen rundt Cambridge Analytica. Kan man si at velgerne av Trump og velgerne av Brexit selv var de ekte velgerne dersom de ble manipulert av algoritmer?

Løsningen for oss som skal ta valg, er å finne en balanse i vårt perspektiv, hvor vi ikke mister oss selv, men heller ikke er blinde for det ukjente og utelukkende lytter til de som er lik oss. I dag er det essensielt å forstå hvordan vi påvirkes av omgivelsene for å kunne ta gode valg. Den verdenskjente sosialpsykologen Robert B. Cialdini har utgitt mange bøker om påvirkning som det er verdt å lese. Han presenterer syv universelle prinsipper for påvirkning, hvilket betyr at de gjelder i alle kulturer verden over, og hvordan man skal bruke dem uten å manipulere andre. Det er nemlig fort gjort å bli sterkt overtalende når man er ivrig på å «selge» sin egen løsning. Kort oppsummert sier han at du i all hovedsak opptrer etisk dersom budskapet ditt er sant, at det er naturlig å legge frem i situasjonen du er i, og at forslaget ditt faktisk skaper en vinn-vinn for de involverte partene. Et slags etisk kinderegg som er lett å huske – og som krever bevissthet.

Tilgang på logikk.

For å se mulighetsrommet som oppstår i en situasjon, er vi avhengige av å skape nok distanse til våre egne reaksjoner så vi får et overblikk, og dermed ser de alternativene vi har. Det gjelder like mye for «store» situasjoner, som omstilling på jobben, og for «mindre» situasjoner, som at du sammenlikner deg med noen i sosiale medier og taper. Begge deler kan skape vonde reaksjoner i oss. For å få tilgang på Logikkhjernen i en følelsesladet situasjon er det viktigste du gjør å ta et mentalt steg tilbake gjennom å fokusere på å puste dypt og rolig i noen sekunder mens du fokuserer innover. Når du har gjenvunnet fotfestet, kan du «zoome» ut og se på det større bildet i situasjonen. Når du ikke lenger er reaksjonen din, vil mulighetsrommet bli større og dine refleksjonsevner blir bedre. Husk at du kan være oppmerksom på at det foregår en reaksjon inne i deg uten at denne trenger å eie deg. Du kan romme den med din bevissthet. Når du har fått tilgang på Logikkhjernen, kan du tenke logisk og se etter løsninger. Skal du beslutte for flere enn deg selv, er det viktig å se etter vinn-vinn løsninger og skape utfall som alle vil ha nytte av. Uansett, gode valg tas med omtanke for alle involverte, også deg selv, og kloke valg skapes i krysningspunktet mellom selvinnsikt og relasjoner hvor det er mulig å stille og bli stilt de vanskelige spørsmålene. Føles prosessen litt ukomfortabel, er det trolig en god ting for sluttresultatet.

Troen på de gode valgene.

Vi kan velge å bli bedre beslutningstakere, men bør da bestrebe bedre innsikt i egne «hjernevirus» som fører oss inn i snarveier som kveler motivasjonen eller motet vårt. Skal vi utvikle oss, lære noe nytt, handler det gjerne om å oppsøke ubehag, situasjoner der vi kan feile, og som vi ikke alltid vet utfallet av. Vi må lære oss til å tro på at vi kan få til det vi ikke har prøvd før. Hvis vi er klar over de bevisste og ubevisste kreftene i oss som holder oss tilbake, kan vi bli modigere og oppnå mer i livet. Om det er i privatlivet eller på jobb, i relasjon til andre eller helt privat mellom deg selv og deg, så vil de valgene vi tar, definere hvem vi er og gi retning til det livet vi lever. En ubevisst velger er i dag en uansvarlig velger. Det å forstå og navigere etter konsekvensene av egne valg er en selvfølge, enten det handler om mennesker eller planeten vår. Og de gode løsningene er der, men du ser dem kanskje ikke før trekker pusten dypt og faktisk tror på at de er der.

Lesetips:

1. Daniel Kahneman: Thinking Fast and Slow

2. Lena Lindgren: Ekko

3. Robert B. Cialdini: Influence

4. Carol Dweck: Mindset

5. Lisa Feldman Barrett, PhD: How Emotions Are Made

6. Daniel L. Schacter: The Seven Sins of Memory