Til stede, eller bare tilgjengelig?

Disse ordene postet jeg spontant på min Facebook-side en fredag for noen uker siden. Responsen var overraskende og urovekkende stor: For, svært mange skrev at de kjente seg igjen, både fordi de selv er for tilgjengelige og fordi de opplever å føle seg oversett i møte med andre mennesker.

I vår digitale tid er tilgjengelighet blitt et krav hos mange, både på jobben og privat. Vi kommuniserer i «alle kanaler» mens vi sjonglerer oss gjennom halvhjertede samtaler i vår iver etter å være på. Så glemmer vi at det merkes hos dem rundt oss, dette mentale fraværet. Mens vi er svært bevisste på å være tilgjengelige, overser vi en viktig konsekvens: Hvordan vi virker på hverandre; hva tilgjengeligheten vår gjør med verdien på det vi gir fra oss. Det gjør litt vondt å tenke på det: Hvordan omgivelsene våre opplever vår manglende evne til å være fullt og helt til stede i møte med andre. Vi ønsker jo å gi andre oppmerksomhet, være en aktiv lytter, se mennesker. Det er en av de sterkeste (og ofte ubevisste) motivasjonsfaktorene vi har når vi går gjennom dagen vår; å bli sett. Likevel er dette er en av de største kommunikasjonsfeilene vi gjør, hver dag. Vi glemmer å se dem som er rundt oss.

Hvor til stede er vi, når vi sjekker telefonen mens vi møtes på Teams? Hvor til stede er vi, når vi konstant veksler mellom flere kommunikasjonskanaler? Hvor til stede er vi, når vi takker ja til altfor mange møter? Vet vi at vi lytter så lite som vi gjør?

Jeg bommer fortsatt, men jeg har blitt mer bevisst på viktigheten av mentalt nærvær. For å klare å være mer til stede i hverdagen må vi våge å velge bort. Ved å være med på mindre får vi med oss mer. Ved å takke nei til møter, middager eller andre aktiviteter frigjør vi kapasitet til å få med oss mer av det som skjer i øyeblikket.

Med en bevisst prioritering sikrer vi også at vi bruker tiden på det som har størst verdi. Det vondeste med full tilstedeværelse er alt vi må velge bort for å klare å gi full oppmerksomhet til mennesker, oppgaver og øyeblikk.

Å være den som takker nei, har sin pris. Hvordan våge å være hun som tør å gå glipp av ting? Det kan være utfordrende å stå imot alle mulighetene som dukker opp. Av og til skulle jeg ønske at jeg fikk med meg mer, var mer tilgjengelig, mer sosial både analogt og digitalt. Men jeg vet at jeg velger rett, når jeg velger å være mindre tilgjengelig enn mange andre. Da gjelder det å stå fjellstøtt i egne valg, og huske det velkjente prinsippet «kvalitet fremfor kvantitet» – både i relasjoner og gjøremål.

Hvordan vil vi virke på dem vi møter?

Når vi er fullt til stede i møte med andre mennesker, viser vi dem den respekten de fortjener. Det øker kvaliteten og verdien på dialogen, og bidrar til å bygge en sterk og trygg relasjon.

Neste gang telefonen ringer mens du er på Teams, tar du den? Neste gang du har en avtale, velger du å komme hastende fire minutter for sent – fordi du bare «måtte» gjøre noe annet først? Neste gang du treffer en kollega i korridoren, tar du deg tid til å småprate litt, mens blikket flakker fordi tankene er i neste møte, hvor du for lengst skulle ha vært?

Folk får det med seg når vi velger bort tilstedeværelsen. De merker at vi ikke er hos dem, selv om vi snakker med dem. Det er en misforstått høflighet, en usympatisk tilgjengelighet. Vi gjør det i beste mening, men glemmer hvordan vi virker på andre og undervurderer viktigheten av å la dem vi møter få føle seg sett.

Her er noen av mine tips for å være mer til stede – og litt mindre tilgjengelig – i hverdagen.

Én kanal om gangen

Hold deg til én kanal om gangen, både i analog og digital dialog. Mange mener at kanaler som Teams, Zoom og Facebook stjeler mye av tiden vår. Husk at digitale møter og sosiale medier også er mennesker som snakker med mennesker, selv om vi sees via skjerm eller tastatur. Gi full oppmerksomhet til dem du møter, når du forsvinner inn på Teams, Instagram eller chat.

Det samme prinsippet gjelder også analogt. Står vi i en samtale, tar vi ikke opp mobilen for å svare. Vi ringer tilbake etterpå. Så enkelt. Og så vanskelig for mange.

Vær gjerne travel, aldri stresset

La være å ta den telefonen, også den viktige telefonen, når du er i farta. For, hvordan oppfatter vi dem vi ringer til, om de alltid svarer med heseblesende stemme, på vei til eller fra? Travel går fint, stresset gjør ikke. Stress assosieres ofte med mangel på kontroll. Ro ned. Ring tilbake når du er mentalt til stede.

Lag frisoner hvor du er utilgjengelig, både digitalt og analogt. Selv den mest ekstroverte trenger noe tid for seg selv, uten forstyrrelser og ytre påvirkning.

Unngå å svare fortløpende på e-post, chat og sosiale medier. Det gjelder å vise omgivelsene at vi er pålitelige. For, vi svarer alltid – men nesten aldri med en gang. Det finnes selvsagt unntak, mer om det i neste tips.

Lag filteret ditt

Hvem eller hva skal gjennom filteret ditt? Noen få mennesker bør kunne nå oss til enhver tid, og noen få situasjoner må håndteres med en gang. Vær bevisst på hvem og hva som skal gjennom filteret ditt – både i jobbsammenheng og privat, og la resten vente dersom du er opptatt med noe annet. For meg kommer barna mine først, også om jeg står i en annen samtale. Det handler om verdivalg.