Farvel, prestasjonsangst!

Det sies at juni er det nye desember. De siste ukene før den deilige, velfortjente sommerferien kommer er det et rush av ting du skal rekke.

Skoleavslutninger med ett, to eller tre barn. Rapporter som skal leveres, og kontrakter som skal landes. Muntlig eksamen i faget du mestrer dårligst. Kanskje har du mål om ny personlig rekord på løperunden din?

Som mentaltrener er jeg opptatt av prestasjonsarenaer. Slike har du, jeg og de fleste mennesker ganske mange av i livet. En prestasjonsarena kan være alt fra klasserommet til et kursopplegg, en tennisbane eller en spesifikk bransje der egne normer, krav og regler gjelder. På enhver prestasjonsarena kommer det godt med å være bevisst på hvilke mentale ferdigheter du trenger.

Hva kreves på nettopp din arena? Er det ekstremt fokus? En rå indre dialog med masse selvtillit? Evne til å mestre stress eller beinhard viljestyrke? En cocktail av dem alle?

Ofte har vi så lyst til å prestere og komme i mål at vi bygger opp et altfor høyt spenningsnivå. Nervøsiteten setter en stopper, prestasjonsgleden forsvinner, og prestasjonsangsten overtar.

Prestasjonsangst kan beskrives som urealistiske, negative tanker og ubehagelige følelser som merkes fysisk, i kroppen. Forskere har funnet ut at prestasjonsangst produserer en rekke ulike symptomer.

Foran et viktig jobbmøte, en eksamen eller en vanskelig samtale kan symptomene melde seg. Du blir lett irritert og distrahert, du kan starte med uvaner som å bite negler, få problemer med å sove, du fanges i mørke tankesirkler om hvor dårlig du kommer til å gjøre det, eller du kan kjenne på en følelse av å være nesten paralysert.

Når du har det slik, er det ikke lett å prestere. Prestasjonsangsten kan også være med på å ta bort gleden ved å utøve den sporten vi normalt elsker. Den gode nyheten er: Dette kan du gjøre noe med!

Første steg mot å få kontroll over nervene er: Identifiser stress-symptomene dine! Tenk gjennom hvilke opplevelser du har hatt som har utløst fysiske stresstegn og negative tanker og atferd. De mest effektive strategiene er de som tar tyren ved hornene. Ikke len deg tilbake og si «Sånn er jeg bare», men se på prestasjonsangsten som en utfordring du må jobbe aktivt med.

Start med følgende: Reflekter over hva som skjedde i situasjonen hvor du ble nervøs. Sa du noe til deg selv? Gjorde du noe spesielt? Ofte kan en leder, trener, forelder eller kjæreste kanskje se det før du gjør det selv? Spør dine nærmeste hvordan de kan se eller merke at du blir for nervøs.

Deretter er oppgaven din å slutte å gjøre disse tingene. Kutt neglebitingen og konsentrer deg om samtalen eller situasjonen du er i. Du kan også forberede en «triggersetning» eller et ord som får deg til å endre fokus. Eksempel på en slik setning kan være: «Det er helt ok at jeg er litt nervøs, men jeg er godt forberedt, dette vil gå fint».

Det er altså tre steg i denne strategien:

1. Aksepter det du føler. Det er helt normalt å bli nervøs.

2. Stopp tilstanden og de tidlige stresstegnene.

3. Skift fokus ved å si til deg selv at dette mestrer du – og pust med magen.

Og du – ikke ha som mål at det du skal gjøre, skal bli perfekt. Søker du den feilfrie prestasjonen, kan du lettere bli overmannet av frykt for å gjøre feil.

Om du tenker på et sykkelritt eller en jobbpresentasjon som noe som skal definere deg som en vinner eller en taper, vil angsten – ikke overraskende – kunne bli stor. Se på situasjonen og opplevelsen du står overfor som enda et eventyr.

En mulighet til å få vist fram noe av det du allerede kan, og til å lære enda mer. Til slutt, et råd som ikke kan gis for mange ganger: Ikke si at du ikke klarer, før du faktisk har forsøkt!

_{Kilde: Stå Støtt, Aschehoug 2021 – Cecilie Ystenes Myhre}