Transparens som business-modell

Målet er krystallklart. Equality Check skal bli en global plattform som skal ha en positiv innvirkning på ansatte og menneskers liv, og selskapet skal være en katalysator for å få likestilling på den globale agendaen. Grunnleggerne av tech-plattformen som lar ansatte anonymt rangere hvordan arbeidsplassen ligger an på likestilling, ønsker å se flere arbeidsplasser som bryr seg, og som gjør en innsats for å ta tak i utfordringene som finnes.

– Dette er jo til det beste for arbeidstakere og for arbeidsgiver. De fleste vil jo skape den beste arbeidsplassen, og vi kan tilrettelegge for at ansatte kan hjelpe til også, slik at dette blir en vinn-vinn-situasjon, forteller en engasjert Isabelle Ringnes.

De fleste som er interessert i likestilling i Norge, har hørt om Isabelle Ringnes og Marie Louise Sunde. I 2015 startet de #HunSpanderer-kampanjen der formålet var å adressere ubevisst kjønnsdiskriminering gjennom mer en mer forskningsbasert tilnærming, etter lange tider med det de mener var en offentlig debatt preget av mye synsing. Kampanjen engasjerte millioner av mennesker.

På tross av at de fikk satt likestilling og ubevisst kjønnsdiskriminering enda høyere opp på agendaen, opplevde de at det fortsatt var mye snakk og lite handling. Dette resulterte i tech-selskapet Equality Check, som er en slags TripAdvisor for like muligheter og kultur på arbeidsplassen. Plattformen vil “gi folket makten” til å vurdere virksomheter på en rekke punkter knyttet til likestilling og mangfold – helt anonymt.

– Vi gir demokratisk tilgang på data som virksomheter ikke alltid har helt oversikt over selv, forklarer Isabelle. Når fem personer har vurdert en arbeidsplass, blir den synlig hos oss. Da tar vi kontakt med virksomheten, gjør dem oppmerksomme og oppfordrer til å ta eierskap til profilen.

– Hvordan reagerer bedriftsledere på denne graden av “ufrivillig” transparens?

– Mange syns det er kult og oppfordrer flere på arbeidsplassen til å legge igjen en vurdering, slik at de får et mer helhetlig bilde. De fleste gjør det jo bra. Vi tilgjengeliggjør også data som virksomheter selv ikke har lov til å spørre om, som kjønnsidentitet og etnisitet, så vi setter et bredere mangfold på agendaen. Det blir ofte godt mottatt, forteller Isabelle.

Det er helt frivillig å oppgi informasjon om sin egen kjønnsidentitet eller etnisitet når man legger igjen vurdering av en arbeidsplass. Man forblir alltid helt anonym fordi de ikke kombinerer demografisk informasjon som direkte eller indirekte kan avsløre noens identitet. All informasjonen om hvordan de overholder dette ligger (selvfølgelig) åpent på Equality Check.

Vi krever stadig mer innsikt

Transparens er en generell trend i samfunnet, ifølge tech-gründerne. De forklarer at vi som forbrukere og enkeltpersoner krever stadig mer transparens, det være seg i politikken eller på jobb. Vi ønsker upartisk informasjon når vi skal ta avgjørelser, og som forbrukere er vi vant til å lese vurderinger.

– Sånn sett er Equality Check bare en naturlig forlengelse av en trend som allerede eksisterer. Det å vise at man er interessert i ansattes opplevelser, er jo smart, sier Isabelle.

Rett etter sommeren lanserte de en ny funksjon der man kan sammenligne ulike bransjer og virksomheter.

– Slik vi ser det, kan virksomheter enten være fremoverlente og omfavne endringen som skjer nå – og ta dette som en mulighet for employer branding, eller så kan man være bakpå og forsøke å holde på definisjonsmakten så lenge som mulig – men det er sjeldent en god strategi, sier Marie.

Sannheten kommer frem

Gründerne av Equality Check legger stor vekt på sannhetsvurderinger. De mener at “sannheten” om en virksomhet er der ute uansett, og at “word of mouth” om et virksomhet kommer ut uavhengig av hvordan virksomheten selv ønsker å profilere seg utad.

– For virksomheter som ikke får en optimal score, kan vurderingene være en fin måte å finne ut av hvor skoen trykker, sier Marie.

Også noen virksomheter som ikke scorer så bra, ønsker å sende ut undersøkelsen til flere av sine ansatte for å få en bedre oversikt over hvordan de kan forbedre seg.

– Vi er positive og løsningsorienterte. Vi ønsker først og fremst å vise frem de som gjør det godt, og vi ønsker ikke å henge ut noen, sier de to gründerne

For de virksomhetene som ønsker å forbedre seg, har Equality Check flere måter å bistå på. Gjennom en premiumversjon av plattformen kan virksomheter rapportere egne kvantitative data for å identifisere forbedringsområder, og få forskningsbaserte forslag til løsning.

– Det er ikke alle som er klar over dette, men det har akkurat kommet strengere rapporteringskrav innenfor likestilling for virksomheter i offentlig og privat sektor med over 50 ansatte, som følge av utvidelsen i aktivitets- og redegjørelsesplikten. Dette har vi tatt høyde for i plattformen for å gjøre det lettere for virksomheter å etterleve, forklarer Isabelle.

Walk the talk

Equality Check selv mener de har høy transparens i både ansettelsesprosesser og lønnsforhandlinger. De ønsket å ha objektive regler å forholde seg til helt fra start – og være åpne om disse for alle ansatte.

– Hva vinner dere på å ha denne åpenheten?

– Vi opplever at det er bra for kulturen. Det at alle vet hva lønnskriteriene er og hvorfor, gjør at man blir mer trygg, og det gir begge parter et mer likeverdig forhandlingsgrunnlag. Med en gang ting ikke er transparent, tar man fra de ansatte spillereglene, og det er mye vanskeligere å argumentere sin sak. Med den åpenheten vet alle rammene i større grad, forklarer Marie.

Hun tror at de som ikke har transparente prosesser i dag, har det fordi det er “den måten de er vant til å gjøre det på”. Det er noe som ligger i kulturen, og ikke noe man tenker over.

– Jeg tror at det kun er en liten minoritet som gjør dette for å sitte med makten selv. For de fleste er dette ubevisst. Det er nok mer tradisjon enn vond vilje.

En konkret forskjell

Isabelle Ringnes og Marie Louise Sunde har stått side om side i kampen for likestilling og ubevisst kjønnsdiskriminering i mange år.

– Hvorfor brenner dere personlig så sterkt for denne saken?

– Det vi vil, er jo å få til endring for å hjelpe andre. Vi har vært heldige å komme i posisjoner hvor vi blir hørt, og da skal vi sørge for å bruke det til å gjøre samfunnet bedre, sier Marie.

Gjennom arbeidet sitt har de skapt en mulighet for alle til å kunne gjøre en konkret forskjell.

– Hvis vi skal komme med én oppfordring, er det å gå rett inn på Equality Check og legge igjen en vurdering av nåværende eller tidligere arbeidsgiver. På den måten er du med på å bidra til datatransparens, og at vi faktisk kommer ett steg nærmere mål.

Hun tar en liten pause, før hun avslutter:

– Store bevegelser kommer fra folk, og så følger næringslivet etter.