Givende, krevende synlighet

Denne saken handler om synlighet, som i en eller annen form følger med når man starter en bedrift. Folk vil helst gjøre butikk med noen de kjenner til og stoler på. Gjennomsnittlig antall kontaktpunkter før et salg er åtte. Some-algoritmene gjør at bare en brøkdel av kontaktene dine ser det du legger ut fra gang til gang. Det betyr at du må stikke fram hodet, og gjenta og gjenta og gjenta, før du når fram.

For de fleste av oss er dette en skikkelig pose-på-hodet-situasjon. Det er mest fristende å bare gjemme seg. Såpass fristende, faktisk, at bare fem prosent av de som er på LinkedIn, publiserer noe. Og på LinkedIn prater vi jo stort sett om jobb, og jobb er jo noe vi kan, vi har utdanning og vi får lønn og vi har noenlunde kontroll på kleskode og sjargong.

Likevel. Noen kan komme til å mene noe om deg. Legge igjen en kommentar du kan overtenke. Og hvem er du, egentlig, til å mene noe om noe som helst? 

Synlighetssperren er så hjertelig til stede hos så mange, at selv Linkedify 2023 – Norges første heldags LinkedIn-konferanse – åpnet med et innlegg av mentaltrener Tim Rudi Veiteberg. Tenk hvordan du kan bidra, i stedet for at du må bevise, var ett av rådene hans for å komme over frykten. Da handler det ikke om deg, men om hva du vil at de rundt deg skal sitte igjen med. Mindre ego, mer utvikling.

Trygg på «hvorfor»

– Det å være så trygg i hva jeg vil bidra med – altså hvorfor jeg startet bedriften min – gjør det lettere å tåle den synligheten, sier Kristina Merete Støvik. 

Som kvinne med eget AS, er hun allerede i et solid mindretall: bare ett av fem selskap eies av kvinner. Så kan vi legge til at Støvik bor på et lite sted på Sørlandet, og at Agder-fylkene fortsatt ligger etter andre landsdeler på likestilling. Yrkestittel? Holistisk sexolog og psykisk helsearbeider. Øverst på hjemmesiden hennes står det, med store bokstaver: «La seksualiteten bli din nye superkraft! Fordi det som skjer i senga, skjer i livet.»

– Det hjalp veldig at jeg fikk 750.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge i 2021, samme høst som jeg startet opp. Da mener jeg ikke bare pengene, men at en så tung aktør gikk inn så tungt i prosjektet mitt, var en stor anerkjennelse som gjorde det lettere å stå i.

Hun har fått sin dose blikk og kommentarer, og dratt opp hetta når hun har vært i nærbutikken for å handle. Det krever sitt både å tre ut i privatmarkedet når man bor på et lite sted, og å finne balansen mellom rollen privatperson, næringsdrivende, og som psykisk helsearbeider ansatt i det offentlige.

Utenfor

– En gang jeg kom på jobb og skulle servere pasienter, hørte jeg noen spille av en video jeg hadde delt i sosiale medier. Pasientene lo, pleierne lo, og jeg husker jeg tenkte «Nå er jeg utenfor. Nå hører jeg ikke til her mer». Jeg ville le med, det er jo en måte å håndtere det på, men jeg klarte det ikke. Jeg synes ikke det var morsomt. Men jeg skjønner at det kan være vanskelig både for kolleger og andre, å vite hvordan de skal forholde seg. Viser de meg åpen støtte, utsetter de seg jo for litt av det samme – de risikerer å havne litt utenfor. Og tilhørighet er så viktig for oss.

– Eksempelet over er ett av flere fra ulike situasjoner der tilhørigheten utfordres. Jeg tenker at jeg kan ta ansvar for meg, og hvordan jeg velger å la det påvirke meg. Vi mennesker speiler hverandre. At jeg viser at jeg er trygg på min rolle, og at jeg hører til, kan også være med på å gjøre det lettere for dem rundt å vite hvordan de skal forholde seg. 

Synlig om sex

Vi skriver 2023, det er avkledde kropper i alle kanaler, og vi kan få tabloidenes «fem tips til bedre oralsex» servert til morgenkaffen uten at vi hever et øyenbryn. Likevel blir vi fjorten år når noen snakker saklig om penetrering. Det er mye lettere å le enn å lytte. Men det er mange som lytter også. De bare sier det ikke.

– Underliv, bekkenbunn og seksualitet er en så viktig del av helsa vår. Mange trenger mye mer kunnskap om det. Det vet jeg jo, fordi jeg har kunder i programmene på nettportalen min. Allerede den første høsten var det 80 som kjøpte, av en epostliste på 260. Utdannings- og helsesektoren har ikke godt nok tilbud om dette, sier hun.

– Før det hadde jeg snakket om tematikken i sosiale medier, og litt om bakgrunnen for at jeg startet med dette. Jeg vet at for dem som ikke er vant til å dele selv, er det lett å tenke at «Kristina deler alt». Sånn er det ikke. Jeg er veldig avklart på hva jeg snakker om i sosiale medier og i intervjuer. Hva andre tenker om det, kan jeg ikke ta ansvar for. Det handler om dem, ikke om meg. 

Synlighet gir mer enn det tar

Mye har skjedd siden oppstarten for to år siden. Støvik begynner å finne formen, både i sosiale medier og på bedriften.

– Det er jo ikke sånn at en bedrift er ferdig når den blir lansert. Det er da det begynner. Jeg har vært med i et gründerfelleskap, og er med i et bedriftsprogram hvor jeg har både støtte og nettverk. Jeg har også en mentor med base i Setesdal, som vet hva det krever å skille seg ut på et lite sted. Alt dette er med på å gjøre at jeg står mindre alene, og har steder å lufte ut når det trengs. Å ha et slikt nettverk gjør det lettere å tåle synligheten, sier hun.

– Men det å våge å være synlig, kommer med en stor gave i enden. Det gjør at vi finner flokken vår. Det kan være en smertefull vekstprosess, hvor noen eller noe faller bort på veien. Det er viktig å ha mennesker i livet sitt som tåler den du er. De som ikke tåler det – det er jo ikke de som skal få bestemme over livet ditt. Det går an å være glad i dem likevel, på avstand. Vi trenger jo ikke være enige med hverandre i alt – vi trenger bare å tåle at vi er forskjellige.

Håret som forsvant

Den samme høsten som Kristina Merete Støvik lanserte bedriften, begynte hun å miste håret.

– I store flekker! Jeg tror det var hele prosessen, både bedriften og synligheten som fulgte med. Det ble for mye å forholde seg til oppi alt. Jeg orket ikke å vise at jeg mistet håret, så jeg brukte hårdeler og parykk helt til nå i vår. Det var en ordentlig identitetskrise, som fortsatt henger i litt. Men i april tok jeg mot til meg og klipte av alt sammen, og kastet parykken. Og etter det har håret begynt å komme tilbake. 

– Jeg tror det er gevinsten av å tørre mer, og å være det mennesket du er. For bedriften vokser også. Omsetningstallene i år er noe helt, helt annet enn i fjor. Og Setesdal Regionråd har gitt meg 200.000 i støtte til å skrive bok, sier Støvik, og legger til:

– Når det kommer til synlighet, hva skal jeg si? Kan jeg, kan du.