Fra Wall Street til styrerommet

Fra Wall Street til styreverv

Kathryn Baker startet karrieren sin på Wall Street i New York. Som amerikaner kom hun til Norge i 1993 der hun begynte å jobbe i McKinsey & Company. I 1999, da hun var 34 år gammel, ble hun partner i private equity-selskapet Reiten & Co, og startet sin karriere som styremedlem.

Hvordan var det å starte å jobbe som styremedlem?

– Det første styrevervet mitt var en stor læringsprosess. I private equity må man finne en investering, forhandle, finansiere og jobbe aktivt med investeringen og selskapet for å skape verdi.

Det gjør man delvis ved å sitte i selskapets styre, noe jeg nå har gjort i 25 år. Jeg hadde med meg en erfaren kollega i det første styret jeg satt i. Det gjorde at jeg kunne diskutere problemstillinger og lære av det. Jeg er en annen type styremedlem nå enn jeg var i 1999, og jeg har selvfølgelig blitt mer selvsikker. 

Fra og med desember 2024 skal alle aksjeselskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, og som har tre eller flere styremedlemmer, ha 40% kvinner i styret. De 8000 bedriftene dette gjelder, vil være de første i verden som må oppfylle slike krav.

Hva tenker du om de nye kravene?

– Jeg husker da de første reglene for større mangfold i styrer kom i 2008. Da gjaldt det alle ASA, og innebar en 40% kvinneandel i styrene. Det var nesten samtlige av unoterte ASA-selskaper som gikk over til AS, for å unngå kravene. Jeg tror ikke det blir en liknende problematikk i dag. Hovedsakelig er det positivt at man jobber for mangfold på alle kanter, ikke bare med kvinneandel.

Veien til styret

Hvor skal man starte hvis man ønsker å sitte i et styre? 

Det kom naturlig for Baker gjennom arbeidet i private equity, egen investeringsvirksomhet og forespørslene hun fikk som følger.

– Da jeg først gjorde meg synlig på den fronten, dukket det opp mange muligheter, men det tok kanskje et drøyt år før jeg hadde en full portefølje.

For det andre mener hun at det er viktig å gjøre seg synlig, og legge vekt på hvilke kvalifikasjoner man har. Dette kan man gjøre ved å ha en tilstedeværelse på LinkedIn sammen med en solid CV og la det bli kjent i nettverket at dette er en rolle man kunne tenke seg. Hvis man så får et tilbud om et styreverv, er det aspekter ved rollen man bør tenke gjennom for å sikre seg et godt samarbeid.

Du kan ikke bare sitte i et styre og mene ting. Du har et ansvar som må tas på alvor. 

Hvilke spørsmål bør man stille seg selv før man takker ja til et styreverv?

– Hva er det jeg har når det kommer til kunnskap, erfaring og personlighet som kan bidra til å nå selskapets mål? Hvordan kan jeg forbedre selskapets situasjon, og hvordan kan jeg gjøre dette med sammensetningen av folk som allerede sitter i styret og administrasjonen? Hvem sitter i styret og hvem er stor på eiersiden? Dette er fordi man ønsker å forstå balansen når det gjelder hvordan beslutninger skal tas. Man skal også være trygg på at det er rent mel i posen og at regnskapet er godt gjennomført.

Er det et børsnotert selskap, må man forholde seg til offentlig informasjon. Hvis ikke selskapet er børsnotert, vil man både ha selskapspresentasjon og tall.

Hva vektlegger du hvis du skal rekruttere nye inn i styret?

– Først gjør man en kartlegging av hvordan styret fungerer, og komiteen intervjuer alle styremedlemmene. Hva trenger selskapet? Man kan for eksempel trenge noen med markedsføringskompetanse, noen som er gode på ESG (Environmental, social and governance), noen som er gode på digitalisering eller KI. Deretter ser man på kandidaten. Har den riktig kompetanse og erfaring, og kommer den til å passe inn i styret? Er kandidaten konstruktiv, løsningsorientert eller god på strategi? Det er et stort puslespill, og man må må finne brikken som passer.

Frivillig verv og børsnoterte selskaper

Baker har jobbet fulltid som styremedlem siden 2015. Hun har blant annet sittet i styret til ulike AS, ASA, Norges Bank fra 2015 til 2019, og flere frivillige verv.

Hun forteller videre at det er et varierende honorar som styremedlem, og man kan leve på en håndfull godt lønnede styreverv.

Hva er den største forskjellen på å sitte i styret til et AS og et børsnotert ASA?

– Det er betydelig større krav til rapportering, corporate governance og ESG når det kommer til børsnoterte selskaper. Man skal også trå forsiktig, for det er livsfarlig hvis hemmelig informasjon lekker ut for et notert selskap.

Hva synes du om frivillig styreverv?

– Det har stor verdi hvis det er noe du synes er viktig eller som bidrar til samfunnet eller er en sak du ønsker å støtte. Det kan også være noe som kommer til å ha en mulig verdi i fremtiden – enten på grunn av erfaringen man får eller som en investering. Hvis det er en veldedig organisasjon hvor man ønsker å bidra, kan man lære om selskapsstyring og styrearbeid der, noe som er verdifullt.

Hva med Norges Bank?

– Norges Bank er noe helt annet, for det er et statlig organ og ansvarsområdene til Hovedstyret var så omfattende, fra rentebeslutningene til oversikt over Sentralbanken og NBIM (red.adm.: Norges Bank Investment Management (NBIM) er en del av Norges Bank som forvalter Statens pensjonsfond utland (oljefondet) og aksjeporteføljen i valutareservene). Utredningene vi gjorde og beslutningene vi tok der måtte gjennom en omfattende prosess, og prosessene varierte med oppgaven. Det var mye mer komplekst enn en ‘vanlig’ styrerolle.

Motivasjonen og ansvaret bak styrearbeid

Hva er motivasjonen din bak å jobbe i et styre?

– Erfaringen min som konsulent og gjennom private equity har lagt grunnlaget for drivkraften min bak rollen som styremedlem. Som konsulent får man konstant nye problemstillinger, gjør analyser, snakker med klienter og lærer seg opp i bransjer og bedrifter. Private equity er liknende. Vi hadde fire–fem investeringer hver til enhver tid og jobbet konstant med nye forhandlinger i tillegg til dette. Det å ha en portefølje med fem til ni selskaper er slik jeg alltid har jobbet, og jeg synes det er givende.

Hva er forskjellen på hvordan “mindsettet” ditt er nå i forhold til for 20 år siden?

– Jeg har hatt mindsettet om verdiskapning fra begynnelsen. Jeg jobbet ikke i private equity for å bygge min egen erfaring, ha det morsomt eller for å bygge mitt eget nettverk. Jeg var der fordi vi hadde investorer som hadde satset på meg og mine kolleger for å skape verdier for dem. 

Jeg har vært med på flere store suksesser og et par nederlag. Dette har ført til at jeg ikke er redd for å involvere meg med et selskap med utfordringer, som jeg kan hjelpe med å løse. Jeg har også fått enda større respekt for den strategiske prosessen. Det er én ting å si hva man ønsker å gjøre og noe helt annet å gjennomføre med suksess.

En måte å være synlig på er å prøve å komme opp på scenen på et panel eller konferanse, og da bruke den spisskompetansen man har. 

Hva tenker du om ansvaret som kommer med å sitte i et styre?

– Du kan ikke bare sitte i et styre og mene ting. Du har et ansvar som må tas på alvor. Man kan bli saksøkt, og komme i situasjoner som kan være ubehagelige. Da må man ha en sterk ryggrad og vite hva man driver med.

– Som styremedlem kan du havne i konflikter og vanskelige situasjoner, men du kan også gjøre store positive endringer for selskapet. Jeg ville aldri brukt ordet stas. Jeg får stor glede av det, ellers hadde jeg ikke gjort det, men man må være forberedt på å kunne takle ulike utfordrende situasjoner.

Mentorrollen og nettverksbygging

Baker har tatt styrerutdanning i sammenheng med flere børsnoteringer der hele styret måtte igjennom dette. Hun forteller at det ikke nødvendigvis er noe man må ha, og at det er mange måter å posisjonere seg til for å få et styreverv. Blant annet har hun vært mentor for flere som ønsker en styrerolle. Et eksempel på dette var at en bekjent inviterte Baker på kaffe årlig for å bygge nettverket sitt. Dette la  hun ikke skjul på og Baker forteller at det bare er flatterende om noen spør om veiledning.

Mange tror at de fleste ikke har tid til å ta den kaffen. Da sitter det langt inne å ta kontakt. Hva tenker du om det?

– Det verste som kan skje er at du får nei. Det gjør kanskje vondt i fem minutter, og så er det over. Jeg tror det ligger i de fleste at man har lyst til å være et godt menneske og kunne hjelpe neste generasjon opp. Selvfølgelig er det noen som ikke er interessert i å hjelpe, men det er minoriteten, tror jeg. “Just pick your audience”.

Hvordan skal man posisjonere seg for å bli mer synlig i nettverket sitt?

– Det er flott å ha en høy profil, men da må man sørge for at man også har lasten i bagasjerommet. At det ikke blir oppfattet som luft. En måte å være synlig på er å prøve å komme opp på scenen på et panel eller konferanse, og da bruke den spisskompetansen man har. Man kan også bygge nettverk blant de som anbefaler eller foreslår styremedlemmer – tenk valgkomiteen, advokater, finansielle rådgivere osv. LinkedIn er også et godt sted å starte, selv om jeg ikke er en god rollemodell der.

Kulturforskjeller og arbeidserfaring i Norge

Hvordan var kulturforskjellene fra USA og Norge da du kom hit i 1993?

– Først vil jeg si at jeg var heldig og hadde jobben som konsulent klar før jeg flyttet hit. Der hadde jeg fantastiske kolleger. Gjennom eksmannen min fikk jeg et sosialt nettverk også. Jeg fikk også anledning til å reise mye til USA, Norden og Europa gjennom denne jobben. Jeg hadde også forhandlet frem privat norskopplæring før jeg begynte å jobbe gjennom arbeidsgiveren min. Dette skapte en base som gjorde at jeg etter et år kunne begynne å jobbe på norsk. Jeg hadde en myk overgang selv om jeg jobbet livet av meg. Jeg fikk aldri et ordentlig kultursjokk.

– Jeg har stor sans for det norske arbeidslivet. Jeg ble skilt for 22 år siden, men jeg ble i Norge. Ikke bare på grunn av den jobben jeg hadde og barna mine, men fordi det er et fantastisk sted for familier. Det er aksept i alle norske bedrifter for at mødre og fedre skal hente i barnehagen og ha et noenlunde balansert liv. Også for kvinner synes jeg det er et veldig godt land selv om det er et stykke å gå på noen områder.

Jeg synes at det har vært veldig positivt å bo her, og angrer ikke et sekund på at jeg valgte å bli. Jeg er også super stolt av at jeg er blitt norsk statsborger.

Utfordringer med styrearbeid

Har du sett styrer som er drifta dårlig, og kommer andre styremedlemmer alltid forberedt?

– Det varierer, men de fleste er godt forberedt. Jeg har absolutt vært i situasjoner der det er pinlig tydelig at det er noen styremedlemmer som ikke har lest papirene godt nok. Jeg har også vært med i en situasjon der jeg har ment at styreleder var ødeleggende for selskapet. Jeg tenkte at før jeg går ut av styret, må jeg melde fra om dette. Det førte til at styrelederen skjønte tegningen og gikk, og det var heldig, fordi det var store verdier på spill. Da må man tørre å enten si ifra slik at noe gjøres, eller gjøre noe selv. Man kan ikke bare sitte stille og se på en sånn situasjon. Man har en handlingsplikt, og man har en plikt overfor selskapet, aksjonærene og alle ansatte.

Hvordan blir det tatt imot av kollegaer at du sier ifra om utfordringer med andre styremedlemmer?

– Det ble jubel blant administrasjonen og de andre styremedlemmene da jeg meldte fra om situasjonen. Jeg har også gått ut av et styre hvor jeg mistet tro på administrasjonen, men det hadde ikke de andre styremedlemmene. Når det kommer til det å forlate styret bare fordi ting blir tøft, det gjør ikke jeg. Jeg har sett andre forlate styret fordi det er en utfordrende periode. Jeg kan skjønne at folk er redd for å bli saksøkt, men jeg tror at man får en mindre ripe i lakken dersom man rir stormen ut.

Styret som et kollegium

Hvordan kan man være sikker på at man er kompetent nok til å sitte i et styre?

– Styrearbeid er givende, men ikke stas. Det er overkommelig og det er et kollegium, så du står ikke alene i det. Du kan be om hjelp fra andre i styret hvis du er usikker på noe, uten å virke inkompetent.

– Man skal ikke ta beslutninger utenfor styrerommet, men om man ønsker å liksom lufte noe går det an. Det har jeg gjort, og det får man absolutt lov til å gjøre. Du kan fint snakke med en av dine styrekolleger og si, «Dette har jeg ikke vært borti før, kan du fortelle meg litt mer om det?” eller «Kan du forklare meg hvordan dette fungerer?».

- Du må få den første erfaringen. Det er også profesjonelle aktører som kan hjelpe til. For eksempel satt jeg i et styre hvor det var et veldig skjevt eierskap. Dette var et børsnotert selskap som skulle gjøre en emisjon. Jeg følte et stort ansvar for de minoritetsaksjonærene, så jeg ba om juridisk råd.