Kvinner har langt høyere sykefravær enn menn

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB), hadde kvinner 60 prosent høyere sykefravær enn menn i fjor. Årsaken er delvis ukjent for forskerne, og regjeringen har i år satt ned et utvalg for å finne ut av hvorfor det er slik. 

Publisert Sist oppdatert

Sykefraværet har steget gjennom hele 2023, og nådde en topp i Q4 i fjor. Kvinner har størst sykefravær i alle næringer, hvorav helse- og sosialtjenester topper statistikken. 

Årsakene til at kvinner har høyere sykefravær er komplekse, og det er vanskelig å fastslå helt nøyaktig hvorfor det er slik. Imidlertid er det grunnlag for å tro at det har sammenheng med at kvinner er mer utsatt for visse sykdommer, i tillegg til at de oftere enn menn påtar seg omsorgsrollen i hjemmet. 

Flere kvinner sykemeldes

Forskning viser at kvinner har høyere risiko for å utvikle blant annet angst og depresjon, migrene, utmattelse og muskel- og leddplager. Til tross for at menn har 30 prosent høyere risiko for å utvikle kreft, er flere kvinner sykmeldt som følge av kreftsykdom. Ifølge en rapport fra Dagens Medisin handler dette om at menn oftere blir diagnostisert når de når pensjonsalder, mens kvinner rammes hyppigere mens de er yrkesaktive. Sykefravær som følge av graviditet og svangerskap står for en femtedel av kvinners sykefravær, og er dermed den enkeltvariabelen som forklarer mest om kjønnsforskjellen. 

Egenmeldt sykefravær har lite innvirkning på statistikken, den største forskjellen ligger i at langt flere kvinner enn menn sykemeldes. Utover det har kvinnelige arbeidstakere i snitt lengre sykmeldinger enn sine mannlige kollegaer. Derimot er det større sykmeldingsgrad, eller bruk av gradering, blant menn. Dette, i tillegg til at en større andel kvinner arbeider i deltidsstillinger, resulterer i at antall tapte dagsverk per sykefraværstilfelle for kvinner og menn utgjør lite forskjell. Tapte dagsverk er dermed tilnærmet lik for kvinnelig og mannlig sykefravær.

Høyere arbeidsbelastning

En rapport fra NAV antyder at noe av forklaringen er kjønnssegregeringen i arbeidslivet. Kvinner trer typisk inn i yrker med høyere fysisk og psykisk arbeidsbelastning – som fører til høyere risiko for sykefravær. 

Befolkningen er relativt jevnt fordelt når det kommer til arbeidsbelastning, fastslår en forskningsartikkel fra OsloMet. I ytterpunktene derimot er det klare kjønnsforskjeller. Kvinner er overrepresentert i høybelastningsyrker med store fysiske påkjenninger og lav kontorll over egne arbeidsoppgaver, eksempelvis sykepleie og renhold. 8 av 10 arbeidstakere i yrkesgruppene med høy belastning er kvinner. 

Imidlertid utgjør menn 9 av 10 arbeidstakere i yrkene med lavest arbeidsbelastning. Her er det lav arbeidsbelastning og stor kontroll over egne arbeidsoppgaver –  forskerne omtaler disse yrkene som "kremjobbene", eksempelvis akademikerjobber.  

Dobbeltarbeidende kvinner

En annen forklaring på forhøyet sykefravær blant kvinner er dobbeltarbeid. Kvinner har i tillegg til lønnet arbeid generelt mer (opplevd) ansvar for barn og hjem, og er mer involverte når familiemedlemmer svekkes eller blir syke. Utover det er det kvinner som hovedsaklig står for organiseringen i hjemmet. 

NAV-undersøkelsen påpekte også at sykefraværet hos enslige forsørgere er høyere enn hos enslige og gifte. Det er fem ganger så mange kvinner som er aleneforsørgere enn menn. 

Rapport underveis

Verken dobbeltarbeid eller det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er gode nok forklaringer alene på hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. Forskere sliter med å stadfeste årsakene til kjønnsforskjellene, og regjeringen har i mars i år satt ned et nytt utvalg som skal "gi mer kunnskap og foreslå tiltak for å bedre kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet". Rapporten skal foreligge 1. april 2025.