Vil ha flere kvinnelige gründere, men det tar tid

Kvinneandelen blant dem som ønsket å starte egen bedrift, var 45 prosent, viser en rapport fra Menon Economics fra 2019. Av dem som faktisk startet opp, var andelen gått ned til 33 prosent. Og bare 19 prosent av gründerne som fortsatt drev virksomheten etter fem år, var kvinner.

Dette førte til at regjeringen i september 2019 vedtok en handlingsplan med 13 tiltak som skulle gjøre det enklere for kvinner å starte egen virksomhet. Og få den til å vokse. Planen ble utarbeidet i samarbeid med Kulturdepartementet og bredt forankret på tvers av departementene. Virkemiddelapparatet, representert ved Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst (SIVA) og Norges forskningsråd (NFR), var også en viktig støttespiller. For å kunne følge opp tiltakene i handlingsplanen registreres kvinneandeler i alle finansierings- og kompetanseordninger.

Men hvordan er da situasjonen for kvinnelige gründere nå? Ett år og en handlingsplan senere? Vi har spurt både næringsministeren og tre fremgangsrike kvinnelige grundere om dette.

Fortsatt færre kvinner enn menn

Tidligere næringsminister Iselin Nybø forteller at situasjonen ikke er så annerledes i dag. Det er ikke noen større forskjell på kvinner og menn når det gjelder intensjonen om å starte egen virksomhet. Likevel er andelen kvinner som faktisk starter opp, fortsatt lav.

– Dette har mange og sammensatte forklaringer, sier Nybø.

Noen av disse er forhold som politikken har direkte innflytelse over, andre handler om kultur og holdninger. Det handler også om å se på andre politikkområder, som forenkling, skatt og offentlige innkjøp. Områder som også har stor betydning for kvinnelige gründere.

– Virkemiddelapparatet er der hvor det er størst mulighet for å påvirke flere kvinner til å bli gründere. Både Innovasjon Norge, SIVA og NFR er i gang med arbeidet for å mobilisere flere kvinner til å nå opp der, utdyper næringsministeren.

Innovasjon Norge har den bredeste porteføljen av gründervirkemidler for å mobilisere og rekruttere flere kvinner. Man deltar også i flere internasjonale samarbeid knyttet til kvinnelig gründerskap og mangfold.

Nybø forteller at regjeringen nå har lagt frem en ny stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, som kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for kvinnelige gründere.

– Å jobbe for likestilling og med å fremme flere kvinnelige gründere er god politikk, for enkeltmennesker og for samfunnet. Forskjellene mellom kvinner og menn vil sannsynligvis fortsatt være store i årene fremover.

– Dette er et langsiktig arbeid, sier næringsministeren. Regjeringen vil ha flere kvinnelige gründere, men det tar tid.

Gründer for andre gang

Birgit M. Liodden er grunder av The Ocean Opportunity Lab (TOOL). En samarbeidsplattform og et community som jobber for å bygge bro mellom gründere og etablerte aktører. Med fokus på å styrke ressurstilgangen for bærekrafts-orienterte gründere innen havnæring og fornybar energi.

TOOL er et fysisk og digitalt økosystem på tvers av landegrenser. De arbeider for at langt flere skal kunne bruke mindre tid på det man må ha på plass, og mer tid og ressurser på å utvikle de løsningene man faktisk skal løfte ut i markedet.

– Ja, jeg er enig i at det fortsatt er et stykke igjen til et likestilt næringsliv, sier Liodden.

Det er andre gangen hun starter opp en bedrift. Første gang var i 2011, da hun sluttet i en global lederstilling hos Wilhelmsen for å bygge organisasjonen YoungShip internasjonalt – en organisasjon som i dag dekker 27 land på tvers av 5 kontinenter.

Mammafellen

– Som alenemamma med små barn hadde jeg egentlig ikke tenkt å bli gründer igjen nå. Men tilfeldighetene styrte. Det er betraktelig vanskeligere å ta ordinær foreldrepermisjon når man driver eget. Rigide permisjons- og stønadsregler er en unødvendig hindring, sammen med at mange kvinner fortsatt har mer av arbeidsbyrden på hjemmebane. Vi havner i mammafellen.

– Når gutta kombinerer papparollen med leder-/gründerkarriere, er det også mer ros og kudos. Jenter blir i større grad fortsatt ansett som egoister, mer opptatt av seg og sitt, enn av barnas beste.

Dette har Liodden, og en rekke andre hun kjenner, opplevd både fra venner, svigerfamilie, barnehage og folk i næringslivet.

– Det irriterer meg at det fortsatt finnes slike gammeldagse holdninger. De setter jenter i en unødvendig vanskelig skvis, sier hun.

En bedre opsjonsmodell

– Du trenger også en god del startkapital om du ikke skal bli spist av investorer til en lav pris fra helt tidlig. Og kvinner har i mindre grad like mye kapital tilgjengelig.

Liodden forteller at TOOL mistet en halv million i inntekter på en uke da Covid-19 traff. Like mye som de hadde omsatt for det første halvåret etter åpningen. Ved at hun selv ikke hadde begynt å ta ut lønn, dekket heller ingen av kompensasjonsordningene. Det tror hun gjelder mange gründere – man legger inn mye innsats for å lykkes, og prioriterer bort seg selv.

– Derimot har vi fått innvilget svært viktig tilskudd i form av RIP-midler fra Oslo Kommune, og kommersialiseringsstøtte fra Innovasjon Norge.

Dette har vært helt avgjørende for at de og andre gründere har kunnet omprioritere satsningene: Investere, skalere og øke antall årsverk gjennom Covid-19 lockdown.

– Når en så ekstraordinær situasjon inntreffer, kunne den type tilskudd, basert på in kind/ulønnet fremførbar innsats som man benytter i en del innovasjonsmidler, ha hjulpet mange gründere.

Liodden mener at man fortsatt har mye å gå på der. Og at det er svært viktig å jobbe for en bedre opsjonsmodell for tidlig fase og vekstselskap.

Regjeringen må satse

– Hvis regjeringen ønsker flere kvinnelige gründere, må de også satse, sier hun. Kapitalgap, lavere tilgang på støtte, mammafellen – alt sammen fungerer nå som hindringer.

I tillegg er alt av regelverk tilpasset industri-generasjonens tradisjonelle roller: Fedres permisjonspenger avhenger av mor. Regler for permisjon, arbeid, kompensasjon og lovfestede ordninger låser oss inne i lite fleksible og uhensiktsmessige mønstre.

– Gründermiljøet har også hatt tendenser til det samme gutteklubb-miljøet som i mye av det etablerte næringslivet. Bedre mangfoldsledelse og kulturbygging fra start tror jeg vil gi muligheter for en bredere gruppe smarte hoder, mer hardføre selskaper og større innovasjonskraft.

Hun vil likevel ikke fraråde kvinner å ta steget ut i gründerlivet.

– Friheten og fleksibiliteten er supert å ha, som mamma og gründer. Man kan bygge en familie- og fritidsvennlig kultur, som fjerner mye av det som gjør det vanskelig å kombinere jobb og privatliv. Og følelsen av det å jobbe hardt for noe du også forhåpentligvis høster fruktene av. Til sammen er dette uvurderlig, sier Liodden.

Krever betydelig innsats – og hastighet

Louise J. Helliksen har skapertrangen i blodet. Farfar Arild etablerte Helsport i 1951, som deretter ble drevet av hennes far Stein Helliksen.

Hun er gründer og daglig leder i teknologiselskapet ME Data AS, selskapet som nylig har fått mye oppmerksomhet for smittesporingsverktøyet SafeSpot.

Den tidligere Innovasjonsdirektøren i Evry har jobbet med innovasjon og nyskapning i både offentlig og privat sektor hele sin karriere. Hun har forståelse for at mange kan oppleve møtet med gründerverden som krevende. Og at det tidvis kan være frustrerende med lange og omstendelige prosesser i virkemiddelapparatet. Hun er redd det fører til at farten i kritiske faser i en oppstarts- eller skaleringsfase bremses eller i verste fall stopper opp.

Hun mener mye kunne vært gjort for å legge bedre til rette.

– Kvinne eller mann, skal du bli gründer og starte på bar bakke, må du være forberedt på at det krever betydelig forberedelse, innsats, fokus og evne til å stå løpet ut, sier Helliksen.

Pippi-mentalitet i en krevende jobb

Selskapet har utviklet en plattform for utveksling av persondata, basert på GDPR og privatpersoners rett til innsyn. Når Covid-19 brøt ut, så de raskt at de hadde en plattform som kunne løse et samfunnskritisk problem som smittesporing.

– Vi har en ekstrem fart i både tjeneste- og selskapsutviklingen, og vi har etablert en betydelig tilstedeværelse i det norske markedet på kort tid. Foreløpig bærer selskapet hele investeringen, sier Helliksen

Før søknaden til Innovasjon Norge har blitt ferdigbehandlet, har selskapet rukket å nå flere av milepælene i prosjektet.

– Å drive innovasjon og skape en levedyktig virksomhet er en krevende jobb. Jeg har en Pippi-mentalitet, og innstillingen at alltid finnes en løsning. Mange av oppgavene og spørsmålene en gründer har, er det også flere som har. Her er det mye å gå på med tanke på å etablere gode veiledninger og verktøy for å komme i gang.

– Erfaring, et sterkt nettverk og team, støttespillere og heiagjeng, som tror på det man gjør og samtidig kan komme med konstruktiv kritikk og veiledning, har vært avgjørende for oss.

Virksomheter etablerer egne programmer

Helliksen forteller at flere virksomheter har etablert programmer for å legge til rette for offentlig og privat samarbeid med gründere. Hun mener at disse kan være sterke katalysatorer som kunne vært koblet tettere sammen med virkemiddelapparatet.

– Det er mange dyktige mennesker i Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet, og ordningene har bidratt til å støtte mange selskaper. Samtidig er bransjene, selskapene, idéene og innovasjonene mange. Jeg tror det er urealistisk å tenke at alle skal være like enkle å vurdere og behandle. Tettere kobling til slike programmer og samarbeid kunne bidratt til raskere prosesser og markedsvalidering.

Helliksen mener offentlige virkemidler og tilskudd bør rettes mot prosjekter som har målbar samfunns- eller virksomhetsverdi.

– Vi må vite at vi tilfører midler på de rette områdene, som sikrer vårt fremtidige næringsliv og arbeidsplasser, sier hun.

Glutenfri gründer

– Men vet vi nok om hvorfor de kvinnelige gründerne faller fra? spør gründer og daglig leder av Det Glutenfrie Verksted, Monica Hellmann.

Hun tror at det mangler både kunnskap og konkrete tiltak som ivaretar gründerne.

– Er det kanskje her myndighetene bør legge mer til rette? Å sikre at de som sitter igjen med en god idé, og et vellykket forretningskonsept som har overlevd de kritiske første årene, også kan finne hjelp og motivasjon?

Tung og treg materie

Hellmanns egen bedrift produserer glutenfrie produkter med lite sukker og mye fiber. De har siden oppstarten i 2014 lansert over 30 produkter til det norske markedet, og i 2019 etablerte de seg i Danmark.

– Det jeg savnet aller mest da jeg startet, var enkel bistand fra Innovasjon Norge. Det var en tung og treg materie som jeg fort valgte bort, sier Hellmann.

Hun opplevde at de ikke spilte på lag.

– Det tror jeg kanskje har endret seg med de nye tiltakene regjeringen har åpnet opp for. I forbindelse med Covid-19 er det i tillegg flere nye muligheter både til å søke midler og til å bli del av ulike oppstartsmiljøer.

Hellmann er opptatt av å ha en effektiv hverdag, hvor mest mulig bør ligge til rette for å bruke tiden på det som gir salg. Og dermed lønnsomhet.

– Stort sett sitter man der selv med alle oppgavene fra produktutvikling, design/idé, innsalg, markedsføring, regnskap og rapporteringer. Det tar tid. Får man hjelp til alle de praktiske tingene som må på plass, så vil den tiden kunne brukes mer effektivt, sier Hellmann.

Hun tenker også at det bør åpnes opp for å hjelpe mindre aktører til for eksempel eksport. Flere norske varemerker vil stå sterkt også utenfor Norge, men da kreves det både ressurser og kunnskap for å kunne ta den muligheten videre.

Å gjøre en forskjell

Hellmann ble grunder da hun selv fikk cøliaki, og ikke fant gode nok produkter butikkhyllene. Da også eldstemann fikk diagnosen, ble det viktig for henne at familien kunne leve godt, selv med glutenfrie alternativer.

– Det helt klart mest positive er at jeg har skapt min egen arbeidsplass. Og ikke minst alle tilbakemeldingene fra andre som har slitt med sin egen cøliaki, og endelig har funnet produkter som både smaker godt og gjør godt. Det å gjøre en forskjell, rett og slett.

Det er skuffende når de store aktørene kopierer dine bestselgere, i stedet for at de selv tar kostnadene med produktutvikling. Den største utfordringen ellers har nok vært å tørre å satse – og å ha tro på meg selv.

– Men jeg oppfordrer alle som har en idé, tanke eller et ønske til å følge drømmen. Uansett kjønn. Det viktigste er at du har tro på det du gjør, sier Hellmann.